Det vil kanskje være få utenfor bankvesenet og jusbransjen som kommer til å lese gjennom den nye finansavtaleloven som ble vedtatt i Desember 2020. Likevel finnes det ting i den nye loven som kan ha stor betydning for deg dersom du allerede har, eller planlegger å ta opp lån. I følge regjeringen er formålet med lovendringen å styrke rettighetene til forbrukere, og å redusere gjeldsproblematikk.
Noen av de mest vesentlige forandringene i den nye loven har å gjøre med svindel med elektroniske signaturer. En annen vesentlig del av lovendringen har å gjøre med bankene sin vurderingsplikt når de mottar lånesøknader.
Kravene om kredittvurdering blir enda strengere for bankene
Norske banker har allerede hatt strenge krav når det gjelder hvilke låntakere de har lov til å godkjenne, men disse har nå blitt strengere. Per i dag har bankene instruksjoner om å avslå lånesøknader fra låntakere som ikke har evnen til å betjene lånet. Det er Finansklagenemda eller domstolene som håndterer implementeringen av lovendringene.
Mer ansvar legges på bankene når svindel med e-signaturer forekommer
Det at det går an å inngå avtaler uten å møtes ansikt til ansikt er en stor fordel for bankene. Dette betyr at godkjenning av lån i mange tilfeller mer eller mindre kan automatiseres. Dette er noe bankene sparer både tid og penger på. Samtidig innebærer e-signaturer og BankID sine egne nye risikoer. Det åpner nemlig for nye typer svindel når man slipper å måtes ansikt til ansikt for å undertegne dokumenter.
Såkalt “Olga-svindel”, som rettes mot eldre damer med navnet Olga, eller en rekke andre navn som var populære for 80 år siden, er en type svindel som har blitt stadig vanligere som følge av den økende bruken av digitale signaturer. Millioner har blitt stjålet som resultat av slik svindel.
Et av de nyeste eksemplene er den 75 år gamle kvinnen som ble frastjålet over 240 000 kroner, og der retten gav medhold i at dette var hennes eget ansvar. I andre saker har svindlerne tatt opp lån i navnet til svindelofferet ved hjelp av deres BankID.
Den nye finansavtaleloven gjør det klart at banken må ta mye mer ansvar i slike saker. For eksempel vil kunden kun være ansvarlig for opptil 450 kroner dersom svindlere misbruker deres BankID til å ta opp lån i deres navn.
Resten av tapet må banken ta, med unntak av de sakene der svindelofferet selv kan regnes som ansvarlig for hendelsen, for eksempel gjennom grov uaktsomhet. I disse tilfellene sier den nye loven at det er banken sitt ansvar å bevise at ansvaret ligger hos svindelofferet.
Enklere og tryggere å låne på nettet
Bankene er er naturligvis ikke er veldig fornøyde med de nye lovendringene, som de er redde for at vil føre til mer utbredt svindel. Samtidig er det liten tvil om at de nye lovendringene bedre ivaretar sikkerheten til bankenes kunder, slik at det nå er enda tryggere og enklere å låne penger på nettet.
Det er også til stor fordel for bankene at lån skal kunne fortsette å gjøres trygt og enkelt på nettet, og at deres kunder beholder tilliten til denne prosessen, ettersom lån på nettet, som i stor grad kan automatiseres, innebærer store innsparinger for banken, og mye mer effektiv tilgang til lånekunder.
